Kriminell og støl etter 3922 trappetrinn

Klokken var 01:30 da vekkerklokka ringte. Klærne lå klare ved siden av sengen sammen med ferdigpakket sekk. Gina kom inn på soverommet for å sjekke av jeg var våken. Alle var klare med sekken på ryggen og på vei ut døra klokken 02:00. Vi hadde leid bil, og den ventet på oss nede. Bjørn Simen (fetteren til Gina, som er på besøk) kjørte først til Waikiki for å plukke opp siste turmedlem (Håkon, venn av Bjørn Simen) til det som etterhvert ble kalt «Team Norge». Bjørn Simen, Haakon, Ole, Gina og jeg var trøtte, men gira! Neste stopp var «Stairway to heaven».

«Stairway to heaven», som egentlig heter Haiku Stairs (Haʻikū Stairs), er en 3922 trappetrinn lang tur rett opp på Haiku fjellet på Honolulu. Trappene ble originalt bygget for millitæret med en antennestasjon på toppen (ca 600 meter opp på fjellet) som bruktes til å kommunisere (radioantenne på toppen) med de andre øyene under andre verdenskrig. I dag er turen stengt for vanlige folk som oss, så vi måtte derfor begynne på turen mellom 2-5 på natta for å unngå sikkerhetsvaktene. Vi gikk bokstaveligtalt gjennom, under og på siden av gjerder for å komme oss til trappene.

Da vi startet turen, før vi kom frem til trappene (som vi ikke klarte å finne med en gang) kom den noen heftige regnskurer. Det var som å stå i dusjen, og vi var alle gjennomvåte allerede før turen hadde begynt. Vi skulle ha flere av disse skurene på vei oppover også, som absolutt ikke gjorde de bratte trappene (noen var helt seriøst 90 grader!) noe mindre skummelt! Men vi hold oss gående allikevel, og levde på ordene til mammaen til Gina; «Jo hardere tur, jo bedre er premien», og sånn som det stemte! Da vi var på vei ned igjen, etter å ha gitt opp å vente på soloppgangen på toppen, begynte skyene såvidt og lette og det var som om verden åpnet seg! Vi har hittil gått bratt oppover i mørket, og tåka var tett hele veien. Det ble derfor en «aha-opplevelse» da vi endelig kunne se utover øya. Det var en utrolig tøff tur, både for kroppen og psyken. Jeg som elssker høyder måtte flere ganger kjempe mot frykten. Det ekleste var den første etappen da jeg helt ærlig tenkte: «her er det fullt mulig at jeg kan dø…»

Siden det var veldig dårlig sikt på turen vår det ikke lett å vise frem hvor fint det faktisk var på bildene. Heldigvis gikk jeg sammen med to flotte og flinke fotografer, Gina og Ole, som jeg fikk stjele bilder av. Hvis du ønsker å se bilder av turen når det er penere vær anbefaler jeg å se bildene til «Unreal Hawaii«.

Endelig lettet tåka, på vei ned

Endelig lettet tåka, på vei ned

Gina, meg og Ole på vei ned (ca halveis)

Gina, meg og Ole på vei ned (ca halveis)

Hele gjengen på tur ståenge som pingviner for å holde varmen i pøsende regnvær Gina, Ole, Bjørn Simen, Håkon og meg

Hele gjengen på tur, ståenge som pingviner for å holde varmen i pøsende regnvær.
Gina, Ole, Haakon, Bjørn Simen og meg

stairway_to_heaven5

Bjørn Simen bakerst i bilde, etterfulgt av kompisen hans Haakon, meg og Ole. Gina tar bildet

stairway_to_heaven6

Skyene og tåka letter, og en fantastisk utsikt viser seg frem! Her var det verdt det.

stairway_to_heaven4

Ole i blått går ned de utrolig bratte trappene. Jeg står bak Ole med gul sekk. Dette er veldig skummelt

Advertisements

2 thoughts on “Kriminell og støl etter 3922 trappetrinn

  1. Fyttikatta!!! For en tur det må ha vært og såååå glad jeg er for at du ikke fortalte om den på forhånd 😛

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s